• Skip to primary navigation
  • Skip to main content
  • Skip to primary sidebar
  • Skip to footer

Hadeland dialekt- og mållag

  • Heim
  • Styret
  • A.O. Vinje i media
  • Dokumentarkiv
  • Kontakt oss
  • Meld deg inn!
  • Personvern

Grethe Bøe

Kva hende på Granavollen 30. juli 1870?

6. juli 2020 av Grethe Bøe

30. juli i sommar er det 150 år sidan Aasmund Olavsson Vinje døydde

Biletet er frå 200-årsjubileet i 2018 og viser Amund Bø som Aasmund O. Vinje, på veg til Granavollen i juli 1870. Foto: Reidun Sørensen

Arven

Vinje lot etter seg ein rik kulturarv. Mest kjend er han vel som diktar, men han var óg ein banebrytande journalist og redaktør, målmann og ivrig samfunnsdebattant. Me kan heller ikkje gløyme at han var pådrivar til stiftinga av DnT og ein nasjonsbyggar i ei opprivande tid for landet vårt på midten av 1800-talet.

På Granavollen har me heidra Vinje kvar 17. mai frå 1964, då lærar Jon Løyland inviterte Telelaget opp frå Oslo. Telelaget stilte med talar og fane, og skuleborna stilte med norske flagg. I sommar vil Hadeland dialekt- og mållag markere at det er 150 år sidan Vinje gjekk ut av tida. Det gjer me på to måtar.

Fysisk markering

For det første inviterar me til ei fysisk oppleving på Granavollen i samarbeid med kyrkja, på Vinjes dødsdag 30. juli: Mållagets Gunvor Raastad les dikt og legg på krans frå kommunane Vinje og Gran. Så følgjer kyrkja opp med to konsertar: Kantor Marit Wesenberg og sopran Kristin Bjerkerud vil framføre songar av Aasmund O. Vinje som Grieg har sett melodi til, i Nikolaikirken. Det vert to konsertar etter kvarandre fordi me, på grunn av fare for koronasmitte, må ha «meteren» mellom oss frå skulder til skulder.

Mediemarkering

For det andre vil me markere Vinje i media. Difor har me kontakta nokre aviser for å tilby eit eksklusivt innslag om Vinje, skrive av ein foredragshaldar frå seminaret «Vinje i ei ny tid» i april, som me måtte avlyse. Målet med mediemarkeringa er å løfte fram litt av arven etter Vinje og vise at me hadelendingar er stolte av han. I samtalar med forfattarar og redaktørar har vi fått høyre mange artige historier. Eivind Blikstad har skrive bok om Vinje som kom ut i 2018. Han fortel at for å kunne stemme ved val måtte ein ha borgarbrev, og for å få borgarbrev måtte ein eige fast eigedom. Den unge læraren i Mandal fekk kjøpt seg ein holme i Skogsfjorden. Med den fekk han det viktige brevet ved personleg oppmøte i Kristansand, men historia om Vinje sitt borgarbrev slutta ikkje der. På folkemunne vart det sagt at holmen var så liten at sjøen fløymde over han ved flo sjø. Vinje hadde difor berre stemmerett ved fjære sjø.

Solbjørg Kvålshaugen driv turisthytta Fondsbu og viser tilreisande rundt på Eidsbugarden.  Dessutan elskar ho å diskutere politikk, og på FB-sida si seier ho si ærlege meining om mangt og mykje. Ho skreiv ein gong at ho elskar ein god debatt – akkurat som A.O. Vinje gjorde. Ho har funne ein sjeleven i vår felles Vinje.

Kom til sin gode ven

Berre 52 år gammel og dødssjuk, hadde Vinje reist i fleire dagar for å nå fram til sin gode ven kapellan Anton Chr. Bang på Presteenkesetet Sjo. Olav Vesaas skriv at Vinje kom med denne viljeserklæringa i samtalane sine med Bang: «Hvis han døde paa Hadeland, vilde han blive begraven paa Grans Kirkegaar, ikke i Kristiania; thi han likte ikke Kirkegaarden derinde». Bang såg til at venen fekk viljen sin og gav Vinje ein heidersplass på kyrkjegarden vår. I dag stoppar mange besøkande opp ved dette kulturminnet og får høyre Kari Røken Alm fortelje kvifor mannen med tvisynet er gravlagd her hos oss.

Kjem du over ein kronikk eller artikkel om Vinje i sommar, kan det hende at det er Hadeland dialekt- og mållag som står bak. Vår erfaring er at A.O. Vinje diverre ikkje er så godt kjend som gode Vinje-kjennarar likar å tru. Håpet er at det som kjem ut i media blir lærerikt og verdt å lese for dei fleste av oss.

Eg avsluttar med eit vers frå songen Ivar Aasen skreiv til avdukinga av bysta av Brynjulf Bergslien i 1873, eit sitat frå boka Ein tankens hærmann av Olav Vesaas:

Det kom ein Gut or Vinje-Grend,
Til større Ljos han traadde;
Han vardt i Landet vida kjend,
Og vidt hans Tale naadde.
For alt sitt Tykkje kunde han
i Song og Segner greida,
og all den Gledskap, som han fann,
han um seg vilde breida.

 

Reidun Ramse Sørensen
Hadeland dialekt- og mållag, leiar

Filed Under: Nyhende Tagged With: 150 år sidan Vinje døydde

17. mai 2020 og andre arrangement

13. mai 2020 av Grethe Bøe

17. mai 2020

Det er fleire som spør om det vil skje noko ved Vinjes grav 17. mai. Vi har jo avlyst den tradisjonelle minnestunda, og Åsulv Edland kjem diverre ikkje denne 17. mai heller. Han vart jo forhindra av sjukdom i fjor. Leiar i Hadeland dialekt- og mållag kjem til å legge på krans til vanleg oppmøtetid på morgonkvisten. Men vi kallar det ikkje «arrangement», for då må vi som arrangør føre liste over kven som er til stades og står nær kvarandre i minst 15 min – eller ta påmelding og ha folk til å telle til 50 og avvise om vi skulle bli fleire.  Vi gjer det enkelt.

 

Terje Johanssen-dagene, en litteraturfestival på Hadeland

5. og 6. juni er avlyst.

 

30. juli 2020: Markering av at det er 150 år sidan A.O. Vinje døydde

Prosjektleiar for det avlyste seminaret, Torill Nedberge Klevmark, jobbar no med å få til ei markering i media med innslag om Vinje.

Kl. 18.00 ved minnestøtta vil Gunvor Raastad og Kari Røken Alm legge på krans og lese dikt av Vinje.

Filed Under: Nyhende Tagged With: 150 år sidan Vinje døydde, 17. mai, Terje Johanssen-dagene

Vinjeseminar 2020 avlyst

14. mars 2020 av Grethe Bøe

Vi avlyser seminaret Vinje i ei ny tid på grunn av fare for smitte av koronavirus. Til vidare oppmodar vi alle som kan, til å halde seg i ro i heimen. Delta i dugnaden for å redusere smittefare og redde liv.

Filed Under: Nyhende

Vårt høyringssvar til namnesaka i Lunner kommune

5. februar 2020 av Grethe Bøe

Professor Emeritus Rolf Theil, medlem i Hadeland dialekt- og mållag. Foto: Wikipedia

 :

Høyringssvar i namnesak 2019-362

Vi viser til brev og vil gjerne uttale oss i namnesaka. Vi vil presisere at saka gjeld korleis stadnamn skal skrivast, ikkje slektsnamn.

Fordi dialekta vår er under press, tilrår vi i Hadeland dialekt- og mållag på generelt grunnlag å skrive stadnamn i samsvar med den tradisjonelle uttala. Om vi ikkje gjer det, kjem desse uttalemåtane til å døy ut ganske snart, fordi så mange aldri har høyrt namna uttala, men berre lese dei utifrå den danske skrivemåten. Likeins bør ikkje skrivemåten gøyme opphav og tyding.

Grua/Malmgrua

Formene Grube og Malmgruben kjem frå dansk skriftspråk. Tettstaden Grua har namnet sitt etter denne garden, og vi meiner det er naturleg at garden heiter anten Malmgrua eller berre Grua, som er lokal uttale av gruva (nn).

Balangrud

Balangrud, med kort a og «tjukk l», er tradisjonell lokal uttale på plassen. Difor bør stadnamnet skrivast med éin l, og ikkje med dobbel ll (Ballangrud), som gjev inntrykk av at ordet har «tynn l».

O. Rygh skriv i Norske Gaardnavne at førsteleddet balang moglegvis kjem frå norrønt bolungr «stabel av samanlagde stokkar/tømmeret i ein husvegg». I så fall er Balangrud med éin l også ein meir korrekt skrivemåte frå ein historisk synsstad enn Ballangrud. I norrønt var vokalen kort, som han framleis er i tradisjonell uttale.

Skrivemåten Balangrud, med enkel l, er kjend frå så tidleg som frå 1300-talet, før danske embetsmenn skreiv om norske stadnamn til dansk.

Tilsvarande finn vi i gards- og stadnamnet Falang, uttala med «tjukk l», og slektsnamnet Fallang.

Når eit ord har «tjukk l» i uttalen i dag, var det alltid éin l på norrønt, aldri dobbel l. Når stadnamnet har vore uttala i generasjonar (truleg i minst 700 år) med «tjukk l», er det eit utvitydig teikn på gamal enkel l  i stadnamnet i norrønt, fortel professor emeritus ved UiO og medlem i Hdml, Rolf Theil, Jevnaker.

Balangrudsætra

Vi tilrår Balangrudsætra med enkel l av same grunn som for Balangrud.

Vi tilrår skrivemåten Balangrudsæterhøgda på åsen, som er i tråd med lokal uttale. Det er viktig at det står æ i -sæter for å ta vare på lokal uttale på staden. Skrivemåten med æ er også historisk korrekt; jamfør norrønt sætr.

Kalderassen

Gustav Indrebø skriv på s. 107 i Norske innsjønamn i Upplands fylke (Kristiania 1924) at etterleddet ikkje kjem av rast, men er eit skjemtande namn, av rass «bakluten, rumpa». Lokal uttale i dag er med tydeleg -e, «Kallerassen». Namnet kjem av ein kald rass.

Det ser ut til at Gustav Indrebø (107 i Norske innsjønamn i Upplands fylke, Kristiania 1924) ikkje er i tvil om at fyrsteleddet er adjektivet kald. Han skriv på same sida at kald som forledd på innsjø- og elvenamn er vanleg i både Noreg og Sverige.

Vi foreslår skrivemåten Kalderassen, med ld, sidan førsteleddet utan tvil er adjektivet kald. Meininga bak namnet må ikkje blandast saman med «kall» i tydinga «mann». Dersom vi tek vekk d-en og skriv t.d. «Kallerassen» kan det sjå ut som Kalle er eit namn på ein person, og det vil ikkje vera openbert at det er temperatur namnet seier noko om. Då har vi øydelagt for at etymologien i ordet er synleg, og til inga nytte: Om nokon uttaler denne d-en har dei særs liten kjennskap til norske reglar for uttale.

Køllerputta

Hadelandsmålet har a-ending i hankjønn fleirtal bestemt form, og vi tilrår å bruke skrivemåten Køllerputta.

Den tradisjonelle uttalen Køllerputta er òg nemnd på s. 114 i boka Norske innsjønamn i Upplands fylke (Kristiania 1924) av Gustav Indrebø. Skrivemåten med ø gjev att tradisjonell uttale betre enn skrivemåten med o (Kollerputta). Indrebø skriv Køllerputta med både ø og a.

Viubråtan

Lokal uttale er ein bråta, bråtan. Vi meiner at vi bør skrive jamvektsorda våre sånn dei vert uttala for å ta vare på dette særtrekket i dialekta, og ikkje byte ut a-en med e, sjølv om det er normert i både bokmål og nynorsk. 

O. Rygh skriv i Norske Gaardnavne at den tradisjonelle uttalen er Viubråtån.

Selahøvret

Skrivemåten med a gjeld òg for Selahøvret, som har den tradisjonelle uttalen «Sælahøvvre» (med «tjukk l»); sjå s. 101 i boka Norske innsjønamn i Upplands fylke (Kristiania 1924) av Gustav Indrebø. Her ønskjer vi å få fram at stadnamnet viser til seletøy, ikkje til det å gjere andre «sæle», lukkelege og glade. Skrivemåten med e er også historisk korrekt; jamfør norrønt sela-.

Beste helsing

Reidun Ramse Sørensen,
leiar for Hadeland dialekt- og mållag

Filed Under: Anna nytt Tagged With: høyring, namnesak

Gled deg til Vinjeseminar i april!

5. februar 2020 av Grethe Bøe

Velkommen til Vinjeseminar på Granavollen! Foto: Vemund Viken

Etter Aasmund Olavsson Vinje har vi ein rik og mangslungen kulturarv. Det er først og fremst som ein ordets mann Vinje har sett spor etter seg i den norske kultursjela. I år er det 150 år sidan Vinje sovna inn på Presteenkesetet Sjo, berre 52 år gamal. For å markere dette, inviterer vi til seminar helga etter påske, 18. -19. april, på ærverdige Granavolden Gjæstgiveri.

Pressemannen Per Egil Hegge opnar seminaret med å løfte fram Vinje sin banebrytande innsats og eigenskapar som pressemann.

Historikar Karsten Alnæs er godt kjend på Hadeland og vil tale om Vinje, naturen og Den Norske Turistforening.

Tora Aasland heldt minnetalen i 2017, og ho gler seg til å kome tilbake til oss for å fortelje om Vinje som nasjonsbyggjar. 1800-talet var ei brytningstid for landet vårt.

Forfattar Eivind Blikstad gav ut boka «Vegviseren» i jubileumsåret 2018. Eivind vil ta for seg Vinje si oppvakningstid i Mandal; korleis han utviklar seg frå lærarvikar via mislukka sjømann og politikar til samfunnsdebattant.

Søndagen opnar med styrar på Fondsbu, Solbjørg Kvålshaugen. Ho vil fortelje om fjellmannen Vinje. Kanskje stemmer ho i med ein song? Solbjørg brukar å syngje Vinje kvar kveld for middagsgjestene sine på Fondsbu.

Journalist Åsulv Edland vaks opp på nabogarden til den historiske Storegut i Vinje. Åsulv gir oss Storegut – kjempekaren som ikkje ville døy!

Kyrkja byr på gudsteneste i Nikolaikirken, og vi spaserer over kjørkevangen til gudsteneste med vår kulturinteresserte prost Kirsten Almås.

Deretter tek Magne Aasbrenn for seg stoda for nynorsken inn i 2020-åra. Det er hos oss Magne har sitt siste eksterne oppdrag som leiar i Noregs Mållag. Helga etter er det Landsmøte, og då går han tilbake til å undervise i den vidaregåande skulen heime i Fredrikstad.

Avslutningsvis høyrer vi vår eigen Rolf Theil, som er ein språkmektig professor emeritus ved UiO. Rolf tar oss med på ein språkodysse til år 2050 og vil fortelje kva han fann. Tru om han fann både nynorsk og bokmål? Fann han dialekter? Eller talar vi bare engelsk i 2050?

Laurdag kveld vil Sondre Bratland halde konsert i Mariakirken.
(Konserten er open for alle (kr 200,-) så lenge det er plass, (kjem an på kor mange deltakarar det er på seminaret). Du kan reservere plass ved å sende e-post til .

PROGRAM

Klikk her for å sjå og å skrive ut program (opnar i nytt vindauge)

PÅMELDING

Påmeldinga finn du på Ticketmaster her
Dagpakke kr 2.200,- inkl. konsert og middag laurdag kveld.
Overnatting kr 600,-: kontakt Granavolden Gjæstgiveri tlf. 61 33 77 00.
Påmeldingsfrist er 20. mars.

Vel møtt til ei triveleg helg på historiske Granavollen!

Arrangør er Hadeland dialekt- og mållag i samarbeid med Kirken i Gran

Filed Under: Nyhende Tagged With: Vinjeseminar

  • Go to page 1
  • Go to page 2
  • Go to page 3
  • Go to page 4
  • Go to Next Page »

Primary Sidebar

Komande hendingar

Det er ingen komande hendingar på dette tidspunktet.

Footer

Ordbøker

  • Lexin-ordbøkene
  • Ordbøker: bokmål og nynorsk
  • Språkrådet si bokmål -> nynorsk ordliste

Om oss

Hadeland dialekt- og mållag
v/leiar Reidun Ramse Sørensen
Haugsbakklia 12
2770 JAREN

Telefon 922 98 745
Send ein epost

© 2017 Hadeland dialekt- og mållag · Org. nr. 916 301 109

Denne nettstaden brukar informasjonskapslar. Les meir her