Vi avlyser seminaret Vinje i ei ny tid på grunn av fare for smitte av koronavirus. Til vidare oppmodar vi alle som kan, til å halde seg i ro i heimen. Delta i dugnaden for å redusere smittefare og redde liv.
Vårt høyringssvar til namnesaka i Lunner kommune

:
Høyringssvar i namnesak 2019-362
Vi viser til brev og vil gjerne uttale oss i namnesaka. Vi vil presisere at saka gjeld korleis stadnamn skal skrivast, ikkje slektsnamn.
Fordi dialekta vår er under press, tilrår vi i Hadeland dialekt- og mållag på generelt grunnlag å skrive stadnamn i samsvar med den tradisjonelle uttala. Om vi ikkje gjer det, kjem desse uttalemåtane til å døy ut ganske snart, fordi så mange aldri har høyrt namna uttala, men berre lese dei utifrå den danske skrivemåten. Likeins bør ikkje skrivemåten gøyme opphav og tyding.
Grua/Malmgrua
Formene Grube og Malmgruben kjem frå dansk skriftspråk. Tettstaden Grua har namnet sitt etter denne garden, og vi meiner det er naturleg at garden heiter anten Malmgrua eller berre Grua, som er lokal uttale av gruva (nn).
Balangrud
Balangrud, med kort a og «tjukk l», er tradisjonell lokal uttale på plassen. Difor bør stadnamnet skrivast med éin l, og ikkje med dobbel ll (Ballangrud), som gjev inntrykk av at ordet har «tynn l».
O. Rygh skriv i Norske Gaardnavne at førsteleddet balang moglegvis kjem frå norrønt bolungr «stabel av samanlagde stokkar/tømmeret i ein husvegg». I så fall er Balangrud med éin l også ein meir korrekt skrivemåte frå ein historisk synsstad enn Ballangrud. I norrønt var vokalen kort, som han framleis er i tradisjonell uttale.
Skrivemåten Balangrud, med enkel l, er kjend frå så tidleg som frå 1300-talet, før danske embetsmenn skreiv om norske stadnamn til dansk.
Tilsvarande finn vi i gards- og stadnamnet Falang, uttala med «tjukk l», og slektsnamnet Fallang.
Når eit ord har «tjukk l» i uttalen i dag, var det alltid éin l på norrønt, aldri dobbel l. Når stadnamnet har vore uttala i generasjonar (truleg i minst 700 år) med «tjukk l», er det eit utvitydig teikn på gamal enkel l i stadnamnet i norrønt, fortel professor emeritus ved UiO og medlem i Hdml, Rolf Theil, Jevnaker.
Balangrudsætra
Vi tilrår Balangrudsætra med enkel l av same grunn som for Balangrud.
Vi tilrår skrivemåten Balangrudsæterhøgda på åsen, som er i tråd med lokal uttale. Det er viktig at det står æ i -sæter for å ta vare på lokal uttale på staden. Skrivemåten med æ er også historisk korrekt; jamfør norrønt sætr.
Kalderassen
Gustav Indrebø skriv på s. 107 i Norske innsjønamn i Upplands fylke (Kristiania 1924) at etterleddet ikkje kjem av rast, men er eit skjemtande namn, av rass «bakluten, rumpa». Lokal uttale i dag er med tydeleg -e, «Kallerassen». Namnet kjem av ein kald rass.
Det ser ut til at Gustav Indrebø (107 i Norske innsjønamn i Upplands fylke, Kristiania 1924) ikkje er i tvil om at fyrsteleddet er adjektivet kald. Han skriv på same sida at kald som forledd på innsjø- og elvenamn er vanleg i både Noreg og Sverige.
Vi foreslår skrivemåten Kalderassen, med ld, sidan førsteleddet utan tvil er adjektivet kald. Meininga bak namnet må ikkje blandast saman med «kall» i tydinga «mann». Dersom vi tek vekk d-en og skriv t.d. «Kallerassen» kan det sjå ut som Kalle er eit namn på ein person, og det vil ikkje vera openbert at det er temperatur namnet seier noko om. Då har vi øydelagt for at etymologien i ordet er synleg, og til inga nytte: Om nokon uttaler denne d-en har dei særs liten kjennskap til norske reglar for uttale.
Køllerputta
Hadelandsmålet har a-ending i hankjønn fleirtal bestemt form, og vi tilrår å bruke skrivemåten Køllerputta.
Den tradisjonelle uttalen Køllerputta er òg nemnd på s. 114 i boka Norske innsjønamn i Upplands fylke (Kristiania 1924) av Gustav Indrebø. Skrivemåten med ø gjev att tradisjonell uttale betre enn skrivemåten med o (Kollerputta). Indrebø skriv Køllerputta med både ø og a.
Viubråtan
Lokal uttale er ein bråta, bråtan. Vi meiner at vi bør skrive jamvektsorda våre sånn dei vert uttala for å ta vare på dette særtrekket i dialekta, og ikkje byte ut a-en med e, sjølv om det er normert i både bokmål og nynorsk.
O. Rygh skriv i Norske Gaardnavne at den tradisjonelle uttalen er Viubråtån.
Selahøvret
Skrivemåten med a gjeld òg for Selahøvret, som har den tradisjonelle uttalen «Sælahøvvre» (med «tjukk l»); sjå s. 101 i boka Norske innsjønamn i Upplands fylke (Kristiania 1924) av Gustav Indrebø. Her ønskjer vi å få fram at stadnamnet viser til seletøy, ikkje til det å gjere andre «sæle», lukkelege og glade. Skrivemåten med e er også historisk korrekt; jamfør norrønt sela-.
Beste helsing
Reidun Ramse Sørensen,
leiar for Hadeland dialekt- og mållag
Gled deg til Vinjeseminar i april!

Etter Aasmund Olavsson Vinje har vi ein rik og mangslungen kulturarv. Det er først og fremst som ein ordets mann Vinje har sett spor etter seg i den norske kultursjela. I år er det 150 år sidan Vinje sovna inn på Presteenkesetet Sjo, berre 52 år gamal. For å markere dette, inviterer vi til seminar helga etter påske, 18. -19. april, på ærverdige Granavolden Gjæstgiveri.
Pressemannen Per Egil Hegge opnar seminaret med å løfte fram Vinje sin banebrytande innsats og eigenskapar som pressemann.
Historikar Karsten Alnæs er godt kjend på Hadeland og vil tale om Vinje, naturen og Den Norske Turistforening.
Tora Aasland heldt minnetalen i 2017, og ho gler seg til å kome tilbake til oss for å fortelje om Vinje som nasjonsbyggjar. 1800-talet var ei brytningstid for landet vårt.
Forfattar Eivind Blikstad gav ut boka «Vegviseren» i jubileumsåret 2018. Eivind vil ta for seg Vinje si oppvakningstid i Mandal; korleis han utviklar seg frå lærarvikar via mislukka sjømann og politikar til samfunnsdebattant.
Søndagen opnar med styrar på Fondsbu, Solbjørg Kvålshaugen. Ho vil fortelje om fjellmannen Vinje. Kanskje stemmer ho i med ein song? Solbjørg brukar å syngje Vinje kvar kveld for middagsgjestene sine på Fondsbu.
Journalist Åsulv Edland vaks opp på nabogarden til den historiske Storegut i Vinje. Åsulv gir oss Storegut – kjempekaren som ikkje ville døy!
Kyrkja byr på gudsteneste i Nikolaikirken, og vi spaserer over kjørkevangen til gudsteneste med vår kulturinteresserte prost Kirsten Almås.
Deretter tek Magne Aasbrenn for seg stoda for nynorsken inn i 2020-åra. Det er hos oss Magne har sitt siste eksterne oppdrag som leiar i Noregs Mållag. Helga etter er det Landsmøte, og då går han tilbake til å undervise i den vidaregåande skulen heime i Fredrikstad.
Avslutningsvis høyrer vi vår eigen Rolf Theil, som er ein språkmektig professor emeritus ved UiO. Rolf tar oss med på ein språkodysse til år 2050 og vil fortelje kva han fann. Tru om han fann både nynorsk og bokmål? Fann han dialekter? Eller talar vi bare engelsk i 2050?
Laurdag kveld vil Sondre Bratland halde konsert i Mariakirken.
(Konserten er open for alle (kr 200,-) så lenge det er plass, (kjem an på kor mange deltakarar det er på seminaret). Du kan reservere plass ved å sende e-post til .
PROGRAM
Klikk her for å sjå og å skrive ut program (opnar i nytt vindauge)
PÅMELDING
Påmeldinga finn du på Ticketmaster her
Dagpakke kr 2.200,- inkl. konsert og middag laurdag kveld.
Overnatting kr 600,-: kontakt Granavolden Gjæstgiveri tlf. 61 33 77 00.
Påmeldingsfrist er 20. mars.
Vel møtt til ei triveleg helg på historiske Granavollen!
Arrangør er Hadeland dialekt- og mållag i samarbeid med Kirken i Gran
Forfattar vil lansere bok hos oss
Forfattar Jon Severud har kontakta Hadeland dialekt- og mållag og vil gjerne lansere boka «Ein europisk døl. Europearen Aasmund Olavsson Vinje» hos oss! Boka skal kome ut i mai 2020.
Diverre har vi fullt program i seminaret «Vinje i ei ny tid» i april, og det er også for tidleg for boksigneringa hans. Vi får sjå om vi kan få til noko i samarbeid med Samlaget! Vi jobbar med saka!
Du kan lese meir om boka på Samlaget sine sider her
Høyring om namnesak i Lunner kommune
Lunner kommune har sendt namnesak på høyring med svarfrist 5. februar: Namnesak 2019-362 er reist av Kartverket og Stadnamntenesta og gjeld konkret Malmgruben m.fl. Klikk her for å sjå vedlegg.
Har du informasjon om lokal dialektuttale på nokon av desse, ta kontakt med Hadeland dialekt- og mållag v/ Reidun Sørensen, tlf. 922 98 745, seinast 3. februar 2020.
Lenker:
Lenke til høyringssaka på kommunen si nettside: https://www.lunner.kommune.no/navnesak-paa-lokal-hoering.6240788-297042.html
Lenke til Språkrådet si nettside: https://www.sprakradet.no/Sprakarbeid/Stedsnavn/Skrivematen-av-stedsnavn/Gards–og-bruksnavn/
Lenke til lovdata med lov om stadnamn; https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1990-05-18-11?q=stedsnavnloven og forskrift; https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-05-23-638