• Skip to primary navigation
  • Skip to main content
  • Skip to primary sidebar
  • Skip to footer

Hadeland dialekt- og mållag

  • Heim
  • Styret
  • A.O. Vinje i media
  • Dokumentarkiv
  • Kontakt oss
  • Meld deg inn!
  • Personvern

Nyhende

Høyring om namnesak i Lunner kommune

24. januar 2020 av Grethe Bøe

Lunner kommune har sendt namnesak på høyring med svarfrist 5. februar: Namnesak 2019-362 er reist av Kartverket og Stadnamntenesta og gjeld konkret Malmgruben m.fl. Klikk her for å sjå vedlegg.

Har du informasjon om lokal dialektuttale på nokon av desse, ta kontakt med Hadeland dialekt- og mållag v/ Reidun Sørensen, tlf. 922 98 745, seinast 3. februar 2020.

Lenker:

Lenke til høyringssaka på kommunen si nettside: https://www.lunner.kommune.no/navnesak-paa-lokal-hoering.6240788-297042.html

Lenke til Språkrådet si nettside: https://www.sprakradet.no/Sprakarbeid/Stedsnavn/Skrivematen-av-stedsnavn/Gards–og-bruksnavn/

Lenke til lovdata med lov om stadnamn; https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1990-05-18-11?q=stedsnavnloven og forskrift; https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-05-23-638

Filed Under: Nyhende Tagged With: høyring, namnesak

Feil dag i 146 år

20. juli 2019 av Grethe Bøe

Vinje sitt gravminne på Granavollen med den nye, frittståande plaketten.

Som mange litteraturinteresserte kjenner til, vart det gravert inn feil dødsdato på bautasteinen over Aasmund Olavsson Vinje, som vart avduka tre år etter han døydde. Vinje døydde om morgonen andre natta han overnatta hos sin gode ven kapellan Anton Christian Bang, altså den 30. juli 1870, ikkje den 31. juli som inskripsjonen seier. Vi i Hadeland dialekt- og mållag har fått mange spørsmål om kvifor ikkje Gran kommune har retta opp denne skrivefeilen.

I løpet av Vinje-jubileet 2018 toppa kommentarane seg, og styret i Hadeland dialekt- og mållag kom til at vi måtte gjere det vi kunne for å få retta opp feilinformasjonen. Nokon av dei mange som kommenterte skrivefeilen, hadde den enkle løysinga at vi bare kunne rette eitt-talet til ein null, kitte og måle over! Det hadde dei gjort på gravsteinar heime hos seg, og det gjekk SÅ fint….

Hadeland dialekt- og mållag tok kontakt med kyrkjeverja, og i godt samarbeid med kyrkjeverje Lars Aarnes, kyrkjetenar og kulturmedarbeidar Kari Røken Alm og kulturvernkonsulent Kari Møyner la vi ein plan i fjor.  Det var fleire spørsmål vi måtte finne svar på. For det første måtte vi finne kva for instans som formelt «eig» grava. Det er Gran/Tingelstad sokn som eig grunnen og kyrkjegarden, og det er kyrkjeverja som administrerer bruken av han. For det andre fekk vi bekrefta at grava er eit kulturminne og skal ikkje endrast på. For det tredje kom vi til at kyrkjeverja skulle søke fylkeskonservatoren/riksantikvaren om lov til å sette opp ein frittståande plakett, tilsvarande det vesle informasjonsskiltet kyrkjeverja har sett opp på grava til Christoffer Hammer. For det fjerde skulle vi ta stilling til om teksta vi skulle søke om, burde stå i moderne nynorsk eller landsmål slik norma var i 1873.

Professor emeritus Rolf Theil, medlem i Hadeland dialekt- og mållag.

Det primære ønsket vårt var å få skrifta på landsmål anno 1873, det same året som bautasteinen vart avduka. Vi var einige om at eg skulle kontakte vår eigen Rolf Theil, om han kunne hjelpe oss med å omsette teksta. Det kunne han! Rolf Theil er professor emeritus i allmenn og afrikansk lingvistikk og medlem i Hadeland dialekt- og mållag.

Vi bad han omsette: «Bautaen vart avduka i 1873 med feil dødsdato. Vinje døydde 30. juli 1870.»

Få dagar etter kom svaret, og Rolf forklara korleis han som fagmann valde desse orda:

«Bautasteinen vardt avdukad i 1873 med galen Daudsdag. Vinje døydde 30. Juli 1870.»

  1. Legg merke til at substantiv (medrekna månadsnamn) hadde stor forbokstav på den tida.
  2. I Norsk Ordbog set Aasen substantivet «Feil» i klammer (han var nok ikkje noko glad i det), og den adjektiviske bruken var nok endå meir framand. Vi bør velje «galen» i staden.
  3. Vi bør bruke «Bautastein» (med tonem 2!; av norrønt «bautaðarsteinn / bautarsteinn / bautasteinn»). Forma «Bauta» (som vi uhistorisk uttalar med tonem 1) er ei dansk avstytting av den norrøne forma.
  4. I tråd med «daaen i Gran» kunne eg ha valt «Vinje do 30. Juli 1870». Verbet «døya» set Aasen opp med to ulike bøyingsmåtar, den sterke «døya – døyr – do – daaet» og den linne «døya – døyr – døydde – døytt». Det finst fleire grunnar til å velje «døydde» framfor «do». Det er ikkje til kome ifrå at «do» kan verke låtteleg i våre dagar …
  5. Om de lurar på skrivemåten «vardt» (i staden for vart, som vi skriv i dag), er saka at dette verbet hadde denne bøyingsmåten hjå Aasen: «verda – verd – vardt – vordet».
  6. Framandordet «Dato» høver ikkje inn i dette målet. Vi bør bruke «Dag» i staden.

Takk for eksperthjelp og god forklaring, Rolf Theil!

Reidun Ramse Sørensen
for Hadeland dialekt- og mållag

Filed Under: Nyhende Tagged With: Aasmund Olavsson Vinje, feil dødsdato, frittståande plakett, galen daudsdag, Granavollen, gravminne

Minnehøgtid over A.O. Vinje 17. mai 2019

17. mars 2019 av Grethe Bøe

Høgtida finn stad på Granavolden med start kl. 08.45.

I år er det Anne Tarjeisdotter Romtveit, som er invitert til å halde minnetalen!

Romtveit (fødd 11. desember 1950) er omvisar i Vinjestova. 

Granavolden Gjæstgiveri har alt annonsert sin champagne-frukost til kr 395. Du kan lese meir om den her.

Til orientering vil FAU ved Sanne skole servere mat og kaffi i Kommunehuset for ein vesentleg rimelegare penge, 70-100 kr.

Velkommen til feiring på historiske Granavollen! Ingen over – ingen ved sida.

Filed Under: Nyhende Tagged With: 17. mai 2019, Åsulv Edland

Sjå video frå Vinje-arrangementet på Granavollen 17. mai!

30. juli 2018 av Grethe Bøe

For dei som vil gjenoppleve eitt godt arrangement – eller for dei som ikkje var der: no kan du få med deg alt som skjedde på Granavollen den 17. mai i Vinjejubileumsåret 2018.

Videoane nedanfor er høgoppløselege, d.v.s at dei tåler godt å bli forstørra til å dekke heile skjermen utan at kvaliteten blir dårleg, klikk berre på den vesle firkanten nedst til høgre i videovinduet etter at du har starta å spele av.

VIDEO 1

Frå arrangementet i Mariakirken på Granavollen: Mannskoret KK syng tre songar frå A.O. Vinje og E. Grieg sine Vinje-songar, deretter ord for dagen ved direktør for Nynorsk kultursentrum, Ottar Grepstad. Om du vil gå rett til talen, kan du spole fram til 8 minutt og 22 sekundar, du kan og lese talen her (opnar i ny fane). Til slutt: allsong.

VIDEO 2

Etter arrangementet i Mariakirken blei det lagt ned krans på Vinje si grav utanfor kyrkja:

Filed Under: Nyhende Tagged With: Granavollen, Ottar Grepstad, Vinjejubileet 2018

Ottar Grepstads tale på Granavollen 17. mai 2018

6. juni 2018 av Grethe Bøe

Vinjes mange stemmer

Tale for dagen på Gran 17. mai 2018 av Ottar Grepstad, direktør for Nynorsk kultursentrum

Godt folk!

«Ja, vi elsker dette landet», skreiv Bjørnstjerne Bjørnson. «Han såg ut på det bårute havet», skreiv Ivar Aasen. «No ser eg atter slike fjell og dalar», svara Aasmund Olavsson Vinje.
Det var mykje eg med Vinje, Han var ein individualist. Gjennom det meste av det han skreiv, såg han det heile gjennom sitt prisme. Det gav ettertida eit livsverk som blir feira 200 år etter at han blei fødd.

A.O. Vinje i 1867. Radering av Joh. Nordhagen etter fotografi

Kvar han enn kom, jamførte Vinje med det han visste frå før eller hadde sett andre stader. Vinje gjekk aldri i den sjåvinistiske fella der eins eige som regel er det beste, det fremste, det unike. Vel var han kry av det som kom frå Telemark, ja, så kry var han at det bikka heilt over ein gong. Den fremste spelemannen i landet, Torgeir Augundsson med kunstnarnamnet Myllarguten, skulle i 1849 spele sine første konsertar i Kristiania. Vinje var så redd for at Myllarguten skulle skjemme seg ut, og dermed skjemme ut deira felles bakgrunn, at han våga ikkje gå på ein einaste konsert.

Jamt over heldt Vinje likevel fast ved det kritiske blikket også mot sitt eige. Han jamførte ikkje på liksom. Der var fleire vakre natur- og kulturlandskap enn dei han atter såg i Telemark. Bygda var slett ikkje betre enn byen. Folk streva og skapte verdiar mange stader. Heller enn å opphøgje sitt eige og snakke ned alt anna såg han ulike fargar mange stader.
Dei fargane er ikkje like i alle kulturar. Vår vestleg-europeiske fargeskala er berre ein av fleire. Det handlar ikkje berre om kva auget ser, men også kva språket seier. Verda er ikkje svart eller kvit. Di meir ein veit, di vanskelegare blir det å vere sikker på at ein har forstått verda slik ein burde. Det er lettast å vere skråsikker på sitt eige når ein er usikker på dei andre.

Vinje forstod det han kom frå, men han forstod også dei andre. Iallfall greidde han å skape det inntrykket gjennom det han skreiv av dikt og prosa, og måten han skreiv på. Ein mann som var fødd i 1818, kunne vone at han iallfall skulle runde 60 år. Så gamal blei ikkje Vinje. I si ganske korte levetid levde han med store endringar – folk tok til å flytte til byane og ein teknologisk utviklingsoptimisme greip tak. Nesten heile sitt skrivande liv budde han i Kristiania, og der jubla han over alt nytt.

Berre ei endring var av det vonde. Kaffien. Bygdefolk tok til å drikke kaffi, dei drakk mykje kaffi. Kaffien måtte kjøpast, den kunne dei ikkje lage sjølve, som heimebrygget og heimebrenten. Kaffien vil utarme bygdene, sa Vinje og tok heilt feil.

Heldigvis er det lett å ta feil. Då den moderne mobiltelefonen var i kjømda i 1990-åra, ivra nokre forskarar for eit rart system som dei kalla sms. Utanom Telenor hadde dei færraste tru på ideen om å bruke nokre altfor små tastar som skrivemaskin. No greier knapt nokon seg utan. Skriftspråket sit i fingrane og er blitt den viktigaste infrastrukturen i samfunnet.

Vinje var ein individualist som skapte ein fellesskap. Det var ein fellesskap som blei forma gjennom det nye skriftspråket i landet Nynorsk er eit heilt vanleg språk i verda. Berre på eitt punkt skil nynorsk seg frå nær sagt alle andre språk. Vi veit kven den første brukaren var. Ivar Aasen var den første som skreiv det språket han hadde funne. Vinje var den andre. I fleire år var det berre dei to.

Det er ikkje lett for nokon å skrive. Det var det heller ikkje for Aasen. Han brukte tiår på å bli god nok i eigne auge. På den tida var kyrkjeorgelet like mektig som sceneshowet i Melodi Grand Prix. Eg greier enno ikkje å skrive med fullt orgelverk, sukka Vinje i 1850-åra. Han var på veg inn i eit nytt skriftspråk som han jamvel skulle gjere til sitt levebrød, og han var usikker. Få år etter blei han så god at han skapte verk som enno ingen har greidd å gjere han etter.

Orgelet var meir enn eit bilete på språket. Det uttrykte samspelet mellom den eine røysta og dei mange, mellom den eine og alle i ein fellesskap. I vår tid er der eit anna slikt samspel. Aldri har barn og unge i Noreg skrive meir enn dei gjer no, og dei skriv helst til andre, og dei byggjer fellesskap. Gjennom språk blir fellesskap til, og den som er glad i sitt eige språk, har aldri nokon grunn til å trakke på språket til andre – anten det er dialekt, nynorsk, bokmål eller eit anna morsmål.

Alle fellesskapar og samfunn treng sine minne. I Noreg er 17. mai eit slikt minne og ei påminning.

Kanskje var 17. mai den viktigaste dagen i året for Vinje. Det første han fekk på trykk, var eit dikt nettopp om 17. mai i 1845. Seinare blei det mange dikt, talar og kommentarar til dagen. Eit år, det var i 1859, skreiv han to songar, og han heldt fire talar – alle på Eidsvoll.

Vinje song og talte forbi dei store orda, det verste folkeskryt, som han sa. Vi syng om fridom, men ikkje på vårt eige språk, sa han. Eige språk er beine vegen til fridom sa han, og tok litt sterkt i. Å hevde sin fridom krev mykje, sa han. Å tenkje på alle og ikkje berre seg sjølv, er samfunnsånd, sa han. Vi er det vi sjølve gjer oss til, sa Vinje: «Vilja vi verda gilde Folk, so kunna vi verda det, og vilja vi verda Fantar, so er det Raad til dess og.»

Presteenkesetet Sjo pynta til 17. mai. Det flotte banneret fekk vi låne av Vinje kommune.
Foto: Ragnar Torbergsen

17. mai-tankane hans rammar inn livsverket hans. Denne dagen er det plass for både det individuelle og det kollektive. Det blir ingen fellesskap for fridom og sjølvstende utan at kvar og ein bryr seg. Demokratiet tek til i det små. Det kan vere ubehageleg. Det er så mykje greiare å halde seg utanfor eller vere anonym. Men demokrati er det motsette av anonymitet. Det er å ta ordet og stå for det. «Våg å stå som Daniel», heiter det i ein barnesong som blei skriven det året gravsteinen til Vinje blei avduka her utanfor.

Vinje var Aasens utanriksminister, har ein klok mann sagt. Dermed sa han også kven som var det nynorske språkets statsminister. Ivar Aasen gav den anonyme eit språk og ein sjølvtillit til å stå fram og delta i fellesskapen. Slik fekk folkesjela si stemme, mange stemmer. Det språket vi har, er der for å bli brukt, der vi er, på kvar vår stad, i kvart vårt liv.

Folk etter oss vil få den lykka å kunne dra ut alle stemmene i orgelet og spele med fullt verk, skreiv Vinje håpefullt i 1868. Der fekk han rett. I dag blir det skrive verdslitteratur på nynorsk, og saman med bokmål er nynorsk mellom dei hundre mest vitale skriftspråka i verda ifølgje amerikanske forskarar. Der er 7000 språk som ikkje er det.

I ein fellesskap er det mange som har rett, men ein fellesskap er noko anna enn eit fleirtal. Den som er i fleirtal, blir gjerne blind for eiga makt og stiller sjeldan spørsmål om sin eigen posisjon. Vinje tok lite for gitt, men prøvde å forstå. Han tok inn verda og hevda sitt eige utan avstand til dei andre. Den som aldri har vore utanfor, forstår ikkje kva det vil seie å kome innanfor. Vinje var eit meir moderne og ope menneske enn mange er i dagens Noreg.

Difor er 17. mai ikkje den viktigaste dagen. Den viktige dagen er kvar dag etterpå og kva vi gjer når blomane har visna, musikken stilna og talarstolen står her tom. Det er då det gjeld å ta til motmæle om ei jente blir sjikanert fordi ho skriv nynorsk, eller fordi ein gut enno ikkje er blitt like norsk som fleirtalet. Det er då det gjeld å gjere som Ivar, Maria, Medna. Våg å stå som Aasmund – dra ut kvar dykkar stemme og trø til i det orgelet som vi kallar Norge eller Noreg.

Då kan vi neste år med god grunn på ny rope Hurra for dagen! – Og ha du takk, Aasmund Olavsson Vinje!

Filed Under: Nyhende Tagged With: 17. mai, Ottar Grepstad, vinjeåret 2018

  • « Go to Previous Page
  • Go to page 1
  • Go to page 2
  • Go to page 3
  • Go to page 4
  • Go to Next Page »

Primary Sidebar

Facebook

Facebook Pagelike Widget

Footer

Ordbøker

  • Lexin-ordbøkene
  • Ordbøker: bokmål og nynorsk
  • Språkrådet si bokmål -> nynorsk ordliste

Om oss

Hadeland dialekt- og mållag
v/leiar Reidun Ramse Sørensen
Haugsbakklia 12
2770 JAREN

Telefon 922 98 745
Send ein epost

© 2021 Hadeland dialekt- og mållag · Org. nr. 916 301 109